Intervju med Johan Harstad

31. august 2011

johanharstad

Da er det klart for overraskelsen som jeg lovte dere. Det er en stor overraskelse, som dere kan se! Et intervju med selveste Johan Harstad. Johan Harstad er min absolutte favorittforfatter, nummer én. Så jeg føler meg rimelig beæret som fikk lov å intervjue han. Hans mest kjente bok er nok «Buzz Aldrin – Hvor ble det av deg i mylderet?» som han nå nettopp har fått lansert i USA. Så dette er absolutt et intervju dere må få med dere. Og jeg anbefaler dere på det varmeste å lese hans litterære verker.

1. Hvordan begynte eventyret «forfatteren Johan Harstad» egentlig? Du debuterte som 22-åring, det er utrolig! Var det med en utdanning i ryggen?

Det er i alle fall ikke eventyr syv dager i uka, såpass kan jeg si. Ofte er det mer som en uendelig rekke tirsdager. Jeg begynte å skrive tidlig, helt i starten av tenårene, og var lenge sikker på at det var poet jeg skulle bli. Men det viste seg ikke å stemme, da jeg var rundt atten sluttet jeg helt å skrive lyrikk. Det var ikke noen dramatisk avgjørelse, det var kanskje ingen avgjørelse i det hele tatt, det skled bare sakte, men sikkert over i en form for kortprosa, som så skled videre mot romanformen. Det første prosamanuset jeg sendte inn gikk til Gyldendal lille nyttårsaften 1999. Det ble sendt inn fordi Gyldendal hadde utlyst en manuskonkurranse hvor fem utvklingsstipend skulle deles ut til de fem beste manusene som kom inn. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle sende tekstene avgårde eller ei, de var i mine øyne ikke ferdige eller bearbeidede nok, og det var bare rundt tretti sider tekst totalt. Men jeg sendte dem altså inn, dagen før fristen gikk ut, og på bursdagen min i februar 2000 våknet jeg til en telefon fra Gyldendal om at de ville gi meg et av stipendene, med gjensidig håp om at det skulle føre fram til en debutbok. Jeg jobbet intenst med den i et år og høsten 2001 (for ti år siden i dag, faktisk) kom den ut, under tittelen Herfra blir du bare eldre. Fra da av var det bare å fortsette å jobbe. Jeg har en bachelor i litteraturvitenskap og et grunnfag medievitenskap som jeg tok mens jeg skrev de to første bøkene, men jeg tenker nok først og fremst på litteraturvitenskapen som noe som gjorde meg til en bedre leser og at det spilte liten rolle for meg som forfatter.

 

2. Hvem ønsker du å nå ut til med bøkene dine, og hva forteller bøkene dine?

Jeg går ikke rundt å tenker på noen spesiell målgruppe, verken med hensyn til alder eller annet. Som svar på den andre delen av spørsmålet, hva bøkene mine forteller, kan jeg bare si at det er ikke jeg den rette til å svare på. Jeg opplever det slik at folk får forskjellige ting ut av dem og det skulle bare mangle at de selv fikk bestemme når de har brukt hundrelapper på å kjøpe boka.

 

3. Hvilke forfattere har inspirert deg?

Svært mange, som f.eks Don DeLillo, Hallgrimur Helgason, Marcel Proust, Haruki Murakami, William Heinesen, Jan Erik Vold, Allen Ginsberg, Nils-Øyvind Haagensen, John Erik Riley, Peter Handke, Dante, Shakespeare, Whitman, Faulkner, Rimbereid, Jonathan Franzen, Jonathan Safran Foer, J.D. Salinger, Gene Dalby, Paal Brekke, Upton Sinclair, Robert Creeley, Joyce, Sjón, Jon Fosse, Virginia Woolf, Einar Már Gudmundsson, Rimbaud, Aleksandar Hemon, Jóanes Nielsen, listen kunne sikkert ha fortsatt en halvtime og blant annet inneholdt navn jeg kommer til å ergre meg over at jeg ikke kom på i farten her. Mye av grunnen til at man begynner å skrive, for ikke å snakke om å fortsette å skrive, er jo alle disse forfatterskapene man bryr seg om. Den aller sterkeste leseopplevelsen jeg har hatt, er nok likevel Emmanuel Boves roman «Mine venner» fra 1926, som min eminent kollega (og strålende forfatter) Stig Sæterbakken tipset meg om for mange år siden. Som leser (og som forfatter) er jeg hovedsaklig på jakt etter et språk som interesserer meg, en måte å beskrive verden på som får meg til å tenke at jeg aldri i helvete vil være i stand til å få til noe like bra, men at jeg likevel vil gjøre hva jeg kan for å få det til. Er det til stede kan det i grunn handle om hva som helst. I tillegg til litteratur har særlig musikk, men også film og billedkunst hatt (og fortsetter å ha) omtrent like stor påvirkning. Å gå inn på det feltet er jeg redd vil a for mye plass, så det får vente til neste runde.

 

4. Hva tenker du om TV-serien om «Buzz Aldrin – Hvor ble det av deg i alt mylderet» som skal vises på NRK nå i høst?

Da prosjektet ble igangsatt var jeg veldig tydelig på at jeg ikke selv ville skrive manus til prosjektet, både fordi jeg ikke hadde noe ønske om å skrive samme historie en gang til, men også fordi jeg gjerne ville at de som skulle lage film (ideen om å gjøre en tv-serie av det kom til et år senere) av boka skulle få lov til å skape det de ville. Jeg ga derfor gitt så frie tøyler som mulig og oppfordret til å slå sammen karakterer, trekke fra og legge til slik at man tilfører historien noe, i stedet for bare å gjenta det. Det fører selvfølgelig til at det er småting her og der som jeg gjerne skulle ønske fikk bli med, replikker som jeg sikkert hadde skrevet litt annerledes, men til gjengjeld har serien brakt inn ideer og trekk ved karakterene og handlingen som jeg selv ikke hadde kommet på. Det er jeg veldig fornøyd med, og tar som et tegn på at jeg valgte riktig. I mine øyne har det blitt en veldig bra fire episoders serie, som har akkurat det tempoet og bruddet med klassisk filmfortellingteknikk som jeg håpet på. I tillegg er serien skutt på Super 16mm film og ikke HD video, som er mer vanlig. Det gjør bildene ekstra gode, og Færøyene er jo en location som passer utmerket til filmmediet.

 

5. Hvilke av dine litterære verker er du mest fornøyd med?

Jeg er fornøyd med dem alle sammen, og er glad i dem på forskjellige måter. Man lever jo lenge med de forskjellige bøkene, og har god tid til å gjøre sitt aller beste for at de skal bli så bra som mulig. De bøkene man har skrevet vil på mange måter også alltid være en slags postkort fra den man var og det man tenkte den gang, som brev til seg selv, det gjør at man setter pris på dem på en helt spesiell måte. Men med romanen «Hässelby» følte jeg at jeg var veldig nær noe helt vesentlig, som jeg kommer til å fortsette å jakte på, uten at jeg enda kan sette helt ord på akkurat hva det dreier seg om. Den romanen har en helt egen og fin aggresjon i seg, en veldig sint og fortvilet roman, noe som jeg for øvrig langt på vei var overrasket over ikke ble lagt mer vekt på i mottagelsen av den. Men dette er også noe av det jeg setter størst pris på i litteraturen, at man kan lese og erfare litteraturen på så mange forskjellige måter.

 

6. Tror du at vi blir fulgt med på av utenomjordiske vesner?

Nei, jeg gjør ikke det. Skulle det finnes utenomjordiske vesener tenker jeg at de sikkert har mer enn nok med sitt. Og det finnes foreløpig nok faenskap på jorda til å holde våre bekymringer ved like i uoverskuelig framtid.

 

7. Får vi høre fra deg her i Norge snart igjen? Vi er så spent! Tenker du å fortsette litt med å skrive for ungdom?

Det kan bli en ny bok neste år. Eller i 2013, det kommer an på hvordan ting utvikler seg. Ting tar den tiden det tar, og det er viktig å nullstille blikket mellom bøkene. Jeg brukte to år på å skrive det omfattende skuespillet «Osv.» som kom ut ifjor, som på mange måter ligger nær romanformen, og det var et arbeid som på grunn av den brutale tematikken gjorde det nødvendig å sitte stille og glo i veggen en stund. Men nå er jeg langt inne i et nytt bokprosjekt og ser lite dagslys for tiden. Ungdomsromanen «Darlah» var et interessant og morsomt prosjekt, det var en type bok jeg aldri hadde tenkt jeg skulle komme til å skrive, så den overrasket meg langt på vei. Det finnes planer, masse notater og en utarbeidet idé til en oppfølger, som forhåpentligvis vil være dobbelt så skummel. Jeg vet ikke om/når tiden vil være inne for å skrive den, men det finnes ganske mye mer innenfor Darlah-universet som ikke har blitt skrevet, og jeg kunne tenke meg å fullføre den historien på et tidspunkt. Men om jeg kommer til å kalle den ungdomsroman eller bare roman vet jeg ikke. Jeg tror og håper bøkene finner sine lesere uansett hva man kaller dem.

 

8. Hvordan føles det å få bøkene dine oversatt til andre språk, og nå lansere bok i USA?

Det var aldri noe jeg tenkte på da jeg begynte å skrive, og det er heller ikke noe jeg tenker på når jeg skriver nye bøker. Tvert imot tror jeg hardt på at man bare kjører seg ned i søla og skriver dårlige bøker om man skal forsøke å kalkulere med at den neste boken skal bli oversatt til mange språk. Jeg har alltid utelukkende skrevet med tanke på at bøkene skal fungere i Norge, det er her jeg lever. Når det er sagt er det også slik at jeg har vært heldig og fått reise mye i svært mange av de landene som en eller flere av bøkene mine har blitt utgitt, og noe av det jeg setter størst pris på, er å møte lesere i de forskjellige landene, forskjellige byene. Det er en helt spesiell opplevelse å møte folk som har lest boka på samme måte som norske lesere har gjort det. Eller å komme til f.eks Milano og innse at et femtitalls mennesker har valgt å bruke en feiende flott søndag på Fnac for å høre meg snakke om bøkene. Jeg føler meg ganske ydmyk overfor akkurat sånne ting. Ikke minst fordi jeg også vet at det ikke ligger noen automatikk i at den neste boka skal bli solgt til like mange land. De fleste som har blitt oversatt har også merket at det finnes to typer forlag der ute: Den ene typen er forlag som kjøper boka di fordi det er hypen akkurat der og da, og de bare vil tjene noen raske penger på den. Og så er det den andre typen, som jeg har blitt mer nøye med å gå etter de siste årene, forlag som er tydelige på at de ønsker å bygge forfatterskap over tid, og som ikke planlegger å dumpe deg selv om du ikke havner på bestselgerlisten med en eneste gang. Eller noengang, det er jo ikke noe mål i seg selv å være der. Målet er simpelthen å skrive så godt man kan. Å bli utgitt i USA er naturligvis en spesiell affære, både fordi jeg ennå ikke har blitt utgitt i Storbritannia, som er den vanlige mellomstasjonen, men også fordi det gjør at boka blir tilgjengelig for en enorm gruppe mennesker, i tillegg til at land som Japan eller Kina får muligheten til å vurdere den for utgivelse på sine språk. For øyeblikket har jeg to forlag i New York, det ene utga Buzz Aldrin nå i juni og det andre utgir «Darlah» til våren. Selv om det i seg selv høres feiende flott ut å bli utgitt i USA er det også verdt å huske at den oversatte litteraturen i USA, altså all litteratur fra resten av verden som leses der borte, utgjør omlag 2%. Det betyr at det skal ganske mye til for at bøkene overlever, så jeg har ikke akkurat kjøpt meg penthouseleilighet på Manhattan enda …

 

9. Utenom å skrive, har du andre talenter å fronte med?

Jeg jobber mye med grafisk formgiving og har blant annet gjort alle bokomslag og bokutstyr for mine egne bøker siden 2002, i tillegg til enkelte omslag for andre bøker, plater og dvd-er. Vekslingen mellom det intellektuelle (teksten) og det visuelle (grafikken) oppleves veldig nyttig og gjensidig utfyllende, siden det er to forskjellige måter å tenke og arbeide på. Jeg spiller også trommer fra tid til annen.  Ikke fantastisk bra, men bra nok til at punkbandet Schtraf, som jeg spiller i når vi orker, ved et par anledninger har spilt til tenners gnissel og lutter glede i Tyskland. I tillegg har jeg på gode dager en kjapp reaksjonsevne, så hvis du velter et glass utfor bordet er sjansene gode for at jeg rekker å fange det opp før det ligger glasskår over alt. Det er kanskje ikke så ofte jeg har bruk for akkurat det talentet, men man får ta det man får.

 

10. Hvor og hvordan skriver du? Er det en «8-4 jobb» for deg?

Jeg har et eget rom i leiligheten og jeg jobber mye, lenge, og til alle døgnets tider. I starten og avslutningen av et prosjekt er det ikke uvanlig at jeg jobber 8-4, men da stort sett fra 8 om kvelden til 4 om morgenen. Det har noe med hvordan hodet oppfører seg når klokka bikker 2, det skjer noe interessant da, i tillegg til at jeg setter stor pris på stillheten og graden av konsentrasjon og fokus jeg klarer å oppnå. Utover det jobber jeg når som helst, det spiller ikke så mye rolle. Det er viktigere at jeg har nok timer sammenhengende i løpet av en dag, jeg er avhengig av den kontinuiteten det gir. Jeg bruker ofte lang, lang tid før jeg går i gang med et prosjekt, det er ikke uvanlig at det ligger og venter i et år eller to mens jeg gjør noe annet, tar notater og, vel, gjør helt andre ting. Jeg forsøker å vente så lenge jeg kan før jeg starter, på den måten har jeg en helt klar opplevelse av at tiden er inne når jeg først starter. Og en like klar opplevelse av at det ikke er noen vei tilbake.

 

11. Mange av mine blogglesere ønsker å gi ut egen bok, har du noen tips til dem?

Så tror jeg kanskje også at en person som innerst inne er en god forfatter aldri vil finne på å gi opp. Jeg har tenkt en del på det i forhold til meg selv, hvor lenge jeg hadde fortsatt å skrive om jeg ikke hadde fått kontakt med Gyldendal for ti år siden. Eller om jeg aldri kom til å få gi ut en bok fra i dag av. Jeg er sikker på at jeg hadde kommet til å skrive uansett. På akkurat det er jeg skråsikker. I tillegg til å skrive mye, har jeg tro på å lese mye, mye forskjellige typer litteratur, ikke bare blir man en bedre leser og får et bedre øye for alle måtene det er mulig å lage litteratur på, man plukker jo opp et og annet om verden samtidig, det kan umulig skade. Så når skal man sende inn til forlag? Der er vel svaret, kryptisk nok, at man ikke skal vente for lenge, men heller ikke forhaste seg. Jobbe så mye man klarer og når du ikke lenger ser hvordan du kan forbedre teksten er det kanskje på tide å be et forlag se på det. Det å skrive en bok er naturligvis også mer enn bare det å planlegge (eller ikke planlegge) og sette seg ned og skrive boka. Kanskje enda viktigere er det å ha tålmodigheten, evnen og utholdenheten til omskrivninger, kutting og ekstremt språklig detaljarbeid som ofte tar minst like lang tid som det tok å skrive boka i utgangspunktet, i forsøket på å løfte en fortelling til å bli litteratur, og slik, til syvende sist, kunst.

 

12. Hva er dette litt mystiske prosjektet ditt, LACKTR, egentlig?

Det er ikke så mystisk som det ser ut til. Jeg tenker på det mer som noe praktisk. I korte trekk er det bare en kanal, en unnskyldning, et verksted, en syforening, et navn å bruke på ting jeg lager som enten ikke er ment å eksistere separat fra bøkene jeg skriver, eller som jeg ikke har et behov for å sette merkelappen ‘Johan Harstad’ på. Hovedsaklig dreier det seg om grafisk formgiving i alle former og formater. Eksempelvis er det jeg som skriver bøkene og LACKTR som lager omslagene. En grei arbeidsfordeling. Selv om, vel, vi sitter på samme sted, kan man si. Stort sett. Fra tid til annen involver LACKTR også andre personer, forfattere, fotografer, musikere etc. Så helt klok på hvem som lager hva kan man kanskje aldri bli. LACKTR er et prosjekt, en overhengende paraply for alle forsøk, utprøvinger og eksperimenter. Et sted å gjøre feil, nye forsøk, til man finner noe brukbart.

 

13. Du er egentlig ganske stille og mystisk. Som verdensrommet. Sier lite i media. Er dette bevisst?

Jeg synes nok at jeg allerede mer enn nok intervjuer som det er, og målet er å kunne gjøre enda færre. Det har helt klart begrenset underholdningsverdi i lengden, selv om jeg vanligvis sier ja til intervjuer i forbindelse med utgivelser eller prosjekter, om ikke annet så fordi jeg tenker at jeg skylder disse bøkene å stå bak dem der ute. Det er på samme måten med dette intervjuet, egentlig. Det skulle bare mangle at jeg tar meg tid til det, i og med at du/dere har brukt tid og entusiasme på bøkene. Det jeg derimot ikke gjør, er å kaste meg ut i polemikk eller skrive kronikker i øst og vest. All respekt for dem som gjør det og som kommer med gode bidrag til debatten. Men jeg tok tidlig et valg om at jeg ikke ville prioritere det og i stedet bake det jeg har å si inn i litteraturen eller i samtale med andre.

 

14. Spørsmål fra en Twitterfølger: «Du kan spørre Harstad hvorfor han ikke kalte boken sin:»Michael Collins,  hvor ble det av deg i alt mylderet?». Collins var 3. mann på turen til månen, han satt igjen i moderskipet når Armstrong/Aldrin dro til månen. Gitt tematikken i Aldrin-boken ville det vært et mer naturlig å bruke Collins som rollemodell?».

Jeg vil si, gitt tematikken i boken ville det vært skivebom å bruke Collins i stedet for Aldrin. Det som boken forsøker å si noe om, og som Aldrin var et bevis på, er at nr. 2 gjør nesten nøyaktig samme innsats som nr.1, men at det er eneren man husker, eneren får æren for det. I tillegg kommer Aldrins holdninger til det å være andremann, som var avgjørende for romanen. Collins historie er naturligvis også interessant, men det er en helt annen roman, eksempelvis om astronauter som ham som var nær månen uten å sette sine bein på ham. Collins deler slik sett erfaring med flere astronauter fra de foregående Apollo-ekspedisjonene.

 

15. Du er en lovende, ung mann. Hva ser du for deg at fremtiden vil bringe?

Det aner jeg ikke, men jeg håper at det på et eller annet tidspunkt involverer at jeg får meg en katt. Jeg hadde katter i mange år da jeg vokste opp, men det er ikke helt forenelig med mye reising og leilighet i fjerde etasje. Så jeg håper vel at framtiden bringer litt mindre reising, og litt mer katt.

 

16. Til slutt, noen velvalgte ord til en spent forsamling som er veldig glad i den mystiske Johan og hans skriverier?

Hva med et velvalgt bilde jeg tok utenfor et teater i Minnesota i juni?

 

stay

Share:
Previous Post Next Post

18 Comments

  • Carina

    Fantastisk <3333333

    31. august 2011 at 10:01 pm Reply
  • Carina

    Rakk ikke å lese alt på den korte stunden, så klart, men jeg skal lese igjennom alt sammen veldig, veldig snart, haha :)

    31. august 2011 at 10:02 pm Reply
  • Elin

    Så spennende at du fikk intervjue han. veldig fint intervjue synes jeg:)

    31. august 2011 at 10:10 pm Reply
  • Stine

    Wow, jeg har ikke ord.

    1. september 2011 at 12:42 pm Reply
  • AstorH

    Godt skrevet intervju. Likte måten du bygget det opp på med spørsmål fra den ene siden til den andre.
    Håper det kommer flere slike intervju av andre forfattere.
    Stå på.

    1. september 2011 at 2:07 pm Reply
  • Linn

    Åh! Et så utrolig fint intervju!
    Skal akkurat begynne å skrive særemne, og i jakten på en bok av en norsk forfatter så endte jeg opp med Johan Harstad. «Buzz Aldrin (…)» var så bra at jeg bestemte meg for å, i stedet for å sammenlikne boken hans med en annen, skrive hele oppgaven om hans forfatterskap. Så dette var skikkelig midt i blinken! Tusen takk!

    1. september 2011 at 6:14 pm Reply
  • Karoline

    Så utrolig fantastisk!

    1. september 2011 at 7:12 pm Reply
  • Rebecca

    Utrolig morsomt å få et innblikk! :)

    1. september 2011 at 8:42 pm Reply
  • Speilvendt

    Johan Harstad, marry me!!!!!!!!

    1. september 2011 at 9:41 pm Reply
  • Kristine

    Det var et skikkelig bra intervju! Artig og inspirerende lesing! Nå må jeg vel helst lese bøkene hans også… :P

    2. september 2011 at 2:22 pm Reply
  • Hilde

    Veldig flott intervju! Liker de finurlige kommentarene som flettes inn i svarene. Om katten og om raske reflekser på en god dag, hehe :)

    3. september 2011 at 10:59 am Reply
  • Links to Love # 20. | Ask for answers

    […] har intervjuet forfatteren Johan Harstad. Kjempespennende […]

    22. september 2011 at 7:03 am Reply
  • Sigrid

    Utrolig fint intervju! Kom over bloggen din hos Ask for Answers som linket til dette intervjuet. Jeg har hittil bare lest Buzz Aldrin-boka, men den var i gjengjeld blant de aller beste bøkene jeg leste i fjor, så planlegger å lese mer. «Så jeg håper vel at framtiden bringer litt mindre reising, og litt mer katt.» Hihi. Heldig du er som fikk intervjue ham.

    22. september 2011 at 3:29 pm Reply
  • Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad | Såpeboble

    […] skulle begynne. De siste dagene har jeg tenkt mye på en bok jeg leste i fjor, etter jeg leste et intervju med forfatteren på en annen blogg. Så da har jeg kanskje funnet et sted å begynne […]

    25. september 2011 at 10:43 pm Reply
  • Lady Netta

    ÅH! Dette gjorde meg så glaaad :D Han er så fantastisk, gurimalla. Katter <3

    30. september 2011 at 9:32 pm Reply
  • Linkstorm August & September ’11 –

    […] Ine skrev et veldig bra innlegg om hvorfor hun er vegetarianer, og Caroline intervjuet Johan Harstad. […]

    4. oktober 2011 at 12:19 pm Reply
  • Det er mye bra som skjer! | Carolines Verden

    […] Dagbladets lørdagsmagasin var det et flott intervjue med han! Mange av dere husker sikkert da jeg intervjuet forfatteren selv, og jeg kjenner han litt igjen i dette intervjuet. Selvom han fremstår litt mer mystisk her. Dere […]

    30. november 2011 at 1:11 am Reply
  • Ingvild

    Wow, dette var kjempeinspirerende å lese, Caroline! Good job! Så utrolig spennende at du fikk intervjue han….Darlah er en av de beste (og skumleste) bøkene jeg har lest… ^^

    30. mai 2013 at 12:10 pm Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!