Alt forandrer seg

6. august 2011

Sandra Helen

Alt forandrer seg. Det er rart hvordan alt blir når man vokser opp. Tiden løper på en måte fra meg, den forsvinner mellom fingrene mine. De stabile og trygge rammene svekkes mer og mer, og er nå difuse. Jeg klarer ikke å gripe tak i dem lenger. Min kjære lillesøster Sandra (som dere ser på bilder over) flytter snart til Russland for 2 måneder, og så til Tyskland. Det er så merkelig. Jeg visste det kom til å skje en dag, at vi måtte gå hver til vårt. Men når det nå skjer er det en litt melankolsk stemning i hjertet mitt kjenner jeg. Jeg vet at hun kommer til å være sammen med mennesker som kommer til å ta vare på henne. Som kommer til å gjøre dette året til hennes beste så langt i de 19 årene hun har levd. Og at Gud vil passe på henne hvor enn hun skulle befinne seg. Men det er alikevel meget rart at hun forsvinner. Kanskje for godt. Jeg er ubeskrivelig glad i henne. Det er vi alle. Og jeg vil henne alt godt. Blir nok en god del Skype og brevskriving på meg fremover.

Dette skoleåret vil gå fort. Det vet jeg. Kommer til å være noe som skjer hele tiden. Både på skolefronten, hjemmefronten og andre fronter. Det kommer til å bli et år fylt med opplevelser. Måtte jeg bare klare å stoppe litt opp å nyte det. Livet mitt. Måtte jeg ha fokus på å være der for mine venner, hjelpe andre og spre glede. Det er der mitt fokus skal være. Hvor jeg er om ett år, det aner jeg virkelig ikke. Kanskje jeg skal påbegynne en mastergrad? Kanskje jeg har fått meg jobb som barnevernpedagog? Kanskje jeg skal ut å reise jorden rundt? Kanskje jeg tar et år med arbeid for en sak jeg brenner for? Eller kanskje jeg ikke er her lenger?

Det eneste jeg vet er at alt forandrer seg.

 

Share:
Previous Post Next Post

7 Comments

  • Marie

    Jeg liker ikke store forandringer, iallefall ikke når ting forandrer seg hos andre. Når det er med meg går det greit. Jeg flytter jo til Oslo snart og det er jo en stor forandring!

    6. august 2011 at 8:50 am Reply
  • Speilvendt

    Jeg har håper da for guds skyld at du er her!!!
    Fint innlegg, går rundt med mange av de samme tankene..

    6. august 2011 at 9:10 am Reply
  • Marte

    Det er litt rart, er det ikke? At ingenting kommer til å bli som før igjen? Når man var 10 var det ikke så stor forskjell fra det ene året til det neste. Når man ble litt eldre ble ting forandret, men mange ting var fortsatt likt fra år til år. Enten det var sommerferien, familien eller skole det gjaldt. Men så blir man litt eldre, og innser, idet man er på BESØK hjemme hos mamma og pappa, og man må slite med å få råd til å bo der man vil, at man innser at ingenting vil noensinne bli det samme igjen.

    Det kan være fint. Forandring fryder, og jeg trur man selv kan gjøre nøyaktig DETTE året til det beste. Men det er også trist, og nesten litt skummelt, å være så maktesløs at man ikke kan gjøre ting slik de en gang var…

    :)

    6. august 2011 at 10:50 am Reply
  • Marte

    Forresten har jeg god tro på at Sandra vil trives fantastisk godt:)

    6. august 2011 at 10:51 am Reply
  • Benedikte

    Jeg kommer også til å savne Sandra, selvom jeg vet at hun kommer til å ha det beste året i hennes liv!

    6. august 2011 at 5:22 pm Reply
  • Mona

    Håper da du er her! Men helt sant, en vet ingenting om det som kommer til å skje.. Jeg liker ikke forandringer selv. Eller forandringer er greit, men det må skje over tid slik at jeg får forberedt meg litt etter hvert. Men livet tar nok ikke hensyn til det. Jeg er heller ikke så flink til å nye livet. Jeg føler bare jeg er her, jobber, går på skolen, sover, er litt sosial en gang i mellom og så om igjen og om igjen.. Jeg satser på at neste år blir bedre!

    6. august 2011 at 6:45 pm Reply
  • Gitte

    Jeg kjenner også på kroppen at det mye som forandrer seg. De nærmeste vennene mine reiser Norge og verden rundt, og jeg får ikke sett dem før rundt jul. Kanskje? Selv flytter jeg hjemme ifra for første gang, til en studentleilighet for to sammen med kjæresten. Plutselig må vi planlegge turer til vaskeriet, sette opp matbudsjett, finne en ordentlig sovesofa. Jeg er plutselig andreårsstudent som skal fortelle og introdusere nye studenter for fysikk-studiet. Karateklubben jeg har trent i 10 år, har fått nytt, større lokale et nytt sted. Jeg blir helt svimmel – ingenting er som før.

    Det blir nok enda mer overveldende når småsøskene mine begynner å reise og flytte på seg også. Om halvannet år har søsteren min tenkt å studere på Bali. Tenk det – Bali.

    6. august 2011 at 6:47 pm Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!