Hvordan kan man håndtere en som er kriserammet?

25. juli 2011

Jeg har hatt en del om krisehåndtering på skolen, og tenkte derfor (etter å ha snakket med noen på Twitter) at jeg skulle skrive noen punkter her om hvordan man møter kriserammede. Jeg er ingen fagutdannet eller ekspert, men dette kan kanskje hjelpe noen av dere i disse vanskelige tider håper jeg.

  1. Nettverket vårt er ufattelig viktig. La den kriserammede få bruke tid sammen med nettverket sitt, de vedkommende er trygg på. Og om du er i nettverket til en kriserammet så anbefaler jeg at du prioriterer å tilbringe tid sammen med den kriserammede, og legger alt annet til side.
  2. Se til at den kriserammede (og du selv) får i seg mat og rikelig med vann.
  3. Vær tilstedet og stå til rådighet for den kriserammede som det mennesket du selv er.
  4. Vis respekt for hvordan den kriserammede reagerer. Noen gråter, noen stenger seg inne i seg selv, noen utagerer i sinne, noen hyler, noen ler hysterisk, noen sier ting de egentlig ikke mener og noen bare løper. Noen kan også fortrenge det som har skjedd, som om det aldri har skjedd. Andre kan være helt vanlig, virke uberørt.
  5. Vær tydelig i kommunikasjonen. Noen trenger å være litt alene, respekter det. Si f. eks “Jeg respekterer og forstår at du vil være alene. Jeg er her borte, når du trenger meg kan du bare ta kontakt. Jeg går ikke i fra deg”.  Og noen trenger kanskje en klem selvom de ikke gir uttrykk for det. Ta rundt dem, men husk å kommunisere samtidig. Du kan enten spørre om du kan gi dem en klem, eller si “Nå gir jeg deg en klem”.
  6. Vis følelser. Om du vil gråte, ikke hold det tilbake fordi du er så “sterk”. Gråt sammen med den kriserammede. Og om du ikke vet hva du skal si, så si dét. Si “Jeg vet ikke hva jeg skal si”.
  7. Inviter den kriserammede til å dele sine følelser og sin historie. Men ikke påtving noe. Du kan si noe slikt som “Om du ønsker å fortelle hva du tenker på og hvordan du har det så skal jeg støtte deg og høre på deg”. La vedkommende snakke, ikke avbryt og ikke still spørsmål. Du kan f. eks si “Selvom jeg skjønner at jeg ikke kan løse dette, eller gjøre det bedre, vil jeg gjerne være her for deg og høre å hva du har å si”.
  8. Du kan prøve å ta vedkommende i hånden. Dette kan virke betryggende, beroligene og kontaktskapende.
  9. Noen kriserammede kan ha skyldfølelse for det som har skjedd. Kanskje de tenker på at de skulle prøvet å redde noen andre, de skulle gjort noe annerledes. Her er det viktig å klart legge frem at vedkommende ikke har noe å ha skyldfølelse for.
  10. Alle mennesker er forskjellig, og har forskjellige behov. Har sagt det før, sier det igjen. Her er kommunikasjon viktig. Ton deg inn på den kriserammede på hans eller hennes prinsipper. Sett deg inn i hans eller hennes sitasjon.
  11. Unngå å prøve å “behandle sorgen” eller si at dette skal nok gå bra. Det er nok slett ikke det den kriserammede tenker. Han eller hun tenker mest sannsynlig at dette går ikke bra, dette kommer aldri til å gå over. Prøv aldri å sette ord på deres følelser eller fortelle hva vedkommende bør gjøre for å føle seg bedre. Akkurat nå er det best at du er der for vedkommende, og støtter og trøster.
  12. I disse dager er det stor sannsynlighet for at menneskene som var med i terroraksjonen er i enten sjokkfasen eller reaksjonsfasen. I sjokkfasen kan symptomene være rastløshet, overveldelse av gråt, oppspilthet, fysisk uvel (kvalme, nummenhet, hodepine etc.) og benekting. I reaksjonsfasen begynner alvoret sakte å sige inn. Her kan symptomer være deperesjon, unngår å spise, søvnproblemer, angst, isolasjon, skyldfølelse, aggresjon og maktesløshet.
  13. Søk råd hos sakkyndige.
Share:
Previous Post Next Post

6 Comments

  • Mortn

    Godt skrevet Caroline! Jeg satt akkurat å leste om sorgens faser, samt kommunikasjon med kriserammede og denne hjalp meg godt på veien.

    Tusen takk!

    25. juli 2011 at 2:29 am Reply
  • Ingvild

    Et bra innlegg i disse tider! Det gikk naturlig for meg å snakke med de jeg kjenner som er rammet av krisen (som unnslapp Breivik på Utøya). De har en sinnsyk historie, og man blir målløs av å stå og høre på. Iallefall ble jeg det. Det er lett å klandre seg selv for at de ikke fikk vennene sine også i sikkerhet, men de skal ikke klandres for det.

    25. juli 2011 at 7:52 am Reply
  • Siv

    Fin liste. Jeg tror det kan være greit å tenke litt over og sånt!

    25. juli 2011 at 11:10 am Reply
  • Hilde

    Utrolig bra at du deler dette, Caroline! =) Det var masse fine tips og råd, som mange vil trenge i disse tider. Det er jo som du sier, ikke alltid like enkelt å vite hva man skal si eller gjøre, men du har kommet med gode forslag, takk for det =)

    25. juli 2011 at 11:42 am Reply
  • Sandra Jeanette

    Dette var et fint og sikkert hjelpsomt innlegg for mange! Skal like det på bloglovin sånn at jeg har tipsene der om jeg skulle få bruk for dem!

    26. juli 2011 at 7:24 pm Reply
  • Kristel

    Dette er et bra innlegg!

    22. august 2011 at 8:56 am Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!