Hodet kaldt. Hjertet varmt.

24. juli 2011

Norge har blitt rammet av en forferdelig katastrofe. Jeg tror ennå jeg befinner meg i sjokktilstand etter å ha opplevd de siste døgnene. Har fulgt med på Twitter nesten konstant. Helt siden vi fikk inn de første meldinger om eksplosjoner i Oslo, og bilder av et knust VG-bygg. Det er det første jeg husker. Jeg skjønte ingenting. Hva i alle dager kunne dette være? Når jeg etterhvert ble klar over omfanget på skadene på personer og bygninger visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Hele Twitter var i sjokk. Jeg husker jeg nesten manisk bladde meg igjennom timelinjen min. Så kom meldingene om at det var en bombe. Etterfulgt av helt forferdelige, grufulle bilder og videoer fra døde mennesker. Slengt over alt. I hjertet av hovedstaten vår. Det var for meg helt uvirkelig.

Etter en stund kom de første meldingene om skudd på Utøya. Hele tiden var Twitter ute med meldinger først. Avisene og TV-kanalene sa ingenting før om en god stund. Jeg var hele tiden informert igjennom Twitter. Det spredte seg panikk i meg. Det kom inn meldinger fra ungdommer på Twitter. De lå gjemt i busker og kratt. Politiet skjøt på dem. Ingen måtte ringe dem og sette dem i fare. Det kom meldinger om at ungdommer svømte i vannet.

I går, når jeg skulle legge meg til å sove var jeg helt tom. Selvom jeg var stappfull av inntrykk. Og så, siden jeg ikke fikk sove, fulgte jeg pressekonferansen til politiet midt på natten. 80 døde på Utøya. Var det 8 han sa? Kunne umulig være 80. Men det var det… Jeg ble helt nummen i kroppen og ville kaste opp. Dessuten var to jeg kjenner fra Twitter savnet. Det kom inn drøssevis av meldinger om ungdommer som var savnet. Mange er det ennå.

Nå vet jeg at hun ene av de jeg kjenner fra Twitter er drept. Brutalt myrdet. Skutt. Hun andre er enda savnet, hun jeg kjenner aller best. Hun er alltid så snill og god mot meg. Så omtenksom. Så positiv, gledesspredende og hjelpsom. Jeg ber om at hun har det bra, at hun ikke er borte. Prøver å holde håpet oppe. Jeg vil ikke gå ut med navn på noen av dem her ennå. Selvom jeg ikke kjenner dem veldig personlig blir det likevel så ufattelig nært. De som alltid har vært en selvfølge i Twitter-listen min. Som har fått meg til å smile. Ufattelig.

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten Twitter de siste dagene. Samholdet der er helt ubeskrivelig. Det er respektfullt, pålitelig, varmt og omtenksomt. Folk der tar vare på hverandre. Deler tweeter som er viktig for folk å få med seg. Deler hvem som er savnet, om det er noen som har sett dem? Deler at sykehuset trenger blodgivere. Deler at ungdommene på Sundvoll trenger klær og sko. Delte at folk med båter måtte komme seg ut til Utøya og hjelpe til. Deler omsorg, medtanke og nærhet. Jeg er glad for at jeg har de følgerne jeg har. Jeg er stolt av å være norsk akkurat nå, for at vi er et slikt folk vi faktisk er. Og for den statsministeren vi har, den kongefamilien vi har, for Fabian Stang, for helsepersonell, militær, politi, brannvesen og alle frivillige. De gjør en imponerende og krevende jobb. All ære til dem. Her ser dere de Twittermeldingene som jeg husker best fra tiden som har vært. Klikk på dem for å komme til den opprinnelige tweeten.

Share:
Previous Post Next Post

9 Comments

  • Mortn

    Et godt innlegg Caroline. Bra samling av tanker, sitater, meninger. Håper det hjelper å få tankene ned på «papiret».

    Kondolerer så mye.

    Stå på!
    Klem Mortn

    24. juli 2011 at 3:14 am Reply
  • Sandra Jeanette

    Personlig har jeg aldri fatta meg på Twitter, men etter å ha lest dette innlegget skulle jeg virkelig ønske jeg var en del av det samfunnet også!
    Selv var jeg på jobb å ble oppdatert over radioen på de få gangen jeg måtte innom kjøkkenet, eller av andre som var innom kjøkkenet å fikk høre siste nytt. Det var egentlig helt forferdelig, men jeg tror ikke noen av oss skjønte alvoret av hva som egentlig skjedde. Det er så uvirkelig at det er i lille, kjære, trygge Norge at dette har skjedd..

    24. juli 2011 at 3:18 am Reply
  • Lillesmurf - Kari

    <3

    24. juli 2011 at 11:14 am Reply
  • camilla

    Utrolig bra skrevet , har aldri brukt twitter mer en de siste dagene. Kondolerer dine tap,føler med alle som er rammet av denne tragedien.

    24. juli 2011 at 3:03 pm Reply
  • Mona

    <3 Jeg er utrolig glad for at jeg har fått meg twitter! Håper din siste venn kommer til rette, levende! Jeg kondolerer alt jeg kan for den avdøde venn.. Jeg savner fremdelen én jeg også.. Har også én venn som ligger på sykehuset skutt i brystet… Det gjør så vondt i hjertet mitt om dagen!

    24. juli 2011 at 5:04 pm Reply
  • Dorthea

    Flott innlegg Caroline. Twitter var fantastisk igår, så mye kjærlighet, varme og omtanke.

    24. juli 2011 at 6:43 pm Reply
  • Ingvild

    Et virkelig bra innlegg Caroline! Godt å sette ord på alle følelsene.

    26. juli 2011 at 3:52 pm Reply
  • Randi

    Helt utrolig det som skjedde, er fortsatt vanskelig å forstå. men du skriver her et godt innlegg…
    Forresten OlveW fra Twitter bildene dine er en god familie venn av meg :P

    1. august 2011 at 11:05 pm Reply
  • Kristel

    <3

    22. august 2011 at 8:56 am Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!