Fremtiden

28. juli 2011

Kjenner at jeg ikke helt klarer å blogge normalt igjen. Jeg har prøvet å fortrenge alt det vonde som har skjedd med oss alle, men det er vanskelig. I disse dager kommer navnelistene med bilder og setter et ansikt på tragedien, som svir seg inn i hjertet. Jeg kjente litt til to av de omkommende. Den ene er Synne. Jeg har fulgt henne en god stund på Twitter som @champagneblomst. Mange av dere kjenner sikkert til bloggen hennes, pagetwohundred, også? Hun var en helt fantastisk fin jente, og selvom jeg ikke kjente henne personlig setter det dype spor. Den andre er Pamela. Hun var en av mine faste følgere på Twitter, under navnet @PamInago. Hun var alltid så omtenksom, morsom, positiv og sjeldent god mot andre. Hun brydde seg når ingen andre gjorde det. Og hun brydde seg med hjertet. Jeg kjente heller ikke henne personlig, men jeg savner henne på Twitter. Uvirkelig at hun er borte.

Fremtiden har allerede begynt. Og jeg føler meg som et mer takknemmlig menneske. Et mer reflektert menneske. Håper dette samholdet vi har opplevd den siste tiden kan være med oss videre. At det aldri tar slutt. Jeg kommer i alle fall til å ta dette med meg. De skal ikke dø forgjeves. Fremtiden skal brukes godt!

Som følge av de hendelsene som har funnet sted, så har jeg ikke fått skrevet noe mer omm sunnhetsprosjektet mitt. Det vil jeg starte med på nytt på mandag. Jeg har jo et mål som skal fullføres, men i det siste har verken mat, søvn eller trening stått sentralt i mitt liv, dessverre. Jeg arbeider veldig mye, og har lange vakter. Greit å tenke på andre ting inni mellom i grunnen. Jeg har også blitt aktiv på filmbloggen min igjen, og har opprettet en blogg for fine ting jeg samler på som heter Notisblokken. Dere er hjertelig velkommen til å sjekke dem ut.

Hvordan går det med dere oppi alt dette?

Share:
Previous Post Next Post

5 Comments

  • Mona

    Det er fortsatt det eneste jeg tenkte på.. I allefall da vi fikk bekreftet at en av våre/mine ble drept.. Men jeg prøver å se fremover. Gjøre hverdagslige ting osv.

    29. juli 2011 at 9:51 am Reply
  • Ingvild

    Hvil i fred, kjære dere.

    Med meg går det greit. Er nok litt i sjokktilstand. Noen ganger går det fint, og så slår det plutselig inn, og jeg ender opp med å sitte gråtende over alt som har skjedd. Spesielt når jeg leser avisa (er avisbud så det er jo uunngåelig). Mistet en bekjent, Even Flugstad Malmedal. En godgutt uten like. Trist at så mange gode mennesker er borte.

    29. juli 2011 at 7:30 pm Reply
  • Elin

    Flott innlegg, Caroline. Selv om Twitter- og bloggervenner ikke alltid er mennesker man har møtt IRL, så får man et forhold til dem og man blir kjent, på et vis. Det er klart man føler sorg når de går bort, og under slike omstendigheter – det gjør det ikke enklere!

    Alle mennesker reagerer forskjellig på sorg. Din måte blir aldri, aldri feil. Ikke stress med at ting skal bli normale igjen. Ta tiden du trenger. Du har en sorg, du må få sørge – på ditt vis!

    Trenger du snakke, vet du hvor du finner meg! (((klem)))

    29. juli 2011 at 10:50 pm Reply
  • Astrid

    Pamela <3

    30. juli 2011 at 9:36 pm Reply
  • Speilvendt

    Jeg begynner å komme til meg selv igjen nå.. kjenner det er godt å snakke med norske folk igjen, dele tanker og inntrykk. Det må til! Dette har satt dype spor i oss alle.

    1. august 2011 at 4:45 pm Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!