Mobbing – hva vet vi og hva kan vi gjøre?

3. april 2011

Mobbing er et stort probem i det norske skolesystemet og samfunnet forøvrig i dag. I følge undersøkelser¹ foretatt av Dan Olweus er så mye som 80 000 skolebarn i dag rammet av mobbing, enten som offere eller mobbere. Jeg ønsker å skrive dette blogginnlegget fordi det engasjerer meg på både faglig og personlig basis.

Hva menes med mobbing?
Man kan definere mobbing som noen som over tid gjentatte ganger blir utsatt for såkalte negative handlinger fra en eller flere personer. Negative handlinger vil i denne sammeheng si handlinger som påføres med vilje og hensikt, og som skader offeret psykisk eller fysisk, eller gjør det ubehagelig for denne personen. Men det er, i følge Olweus, viktig å presisere at det ikke kalles mobbing når to personer som er ca. like sterke slåss eller er i konklift. For at det skal kalles mobbing må det være en ubalanse i konflikten, at en er svakere enn de/den andre. Vi kan også skille mellom direkte mobbing og indirekte mobbing. Direkte mobbing er typiske fysiske slåsskamper eller åpne utskjellinger og slikt, mens indirekte kan være av man avviser noen, isolerer noen eller setter ut rykter for eksempel. Den indirekte mobbingen er ofte vanskeligere å oppdage enn den direkte.

Hvem mobber mest, og har mobbingen økt de siste årene?
Ut i fra undersøkelsene til Olweus ser man at basert på svar fra ca. 40 000 jenter og 42 000 gutter så er det klart guttene som mobber mest. Hvis vi for eksempel ser på 8. klassetrinnet er det 12 % av guttene som mobber, og 2 % av jentene. Men her vil jeg påpeke at man ser tendenser til at gutter mobber mer direkte og fysisk enn jentene som kanskje er mer på den indirekte mobbingen. Så hvor mye av «jentemobbingen» er da klart å bli fanget opp i denne statistikken? Ikke vet jeg, jeg bare stiller meg undrende til det. En rapport fra Bergen viser også at det er guttene som står bak mesteparten av mobbingen jentene blir utsatt for, noe som er interessant. Man ser også ut i fra en rekke indirekte tegn at mobbingen har blitt av en mer alvorlig art, og også større i omfang de siste 10-15 årene.

Innlegget fortsetter under bildet…

Hva gjør lærerne og hvor mye vet foreldrene?
Omtrent 65 % av elevene i grunnskolen, som ble mobbet, svarte på undersøkelsen at lærerne deres ikke hadde snakket med dem om mobbingen. På ungdomsskolen var hele 85 % av elevene som sa at lærerne ikke hadde snakket om mobbingen med dem. Dette sier vel litt om hvor lite lærere egentlig gjør for å få stoppet mobbing, og er for meg personlig skremmende å høre. Selvfølgelig er dette bare hovedtendensene, og det er sikkert lærere der ute som gjør en meget god jobb også, all ære til dem.

På grunnskoletrinnet rapporterte 55 % av mobbeofrene at noen hjemme hadde snakket med dem om mobbingen, mens på ungdomsskolen var tallene 35 %. Tallene hos de som mobbet andre var mye lavere enn dette. Dermed er vel konklusjonen at foreldrene til mobbede barn ikke vet særlig mye om situasjonen, og foreldre til barn som mobber vet enda mindre.

Innlegget fortsetter under bildet…

Hva kan vi gjøre for å stoppe mobbing i skolen?
Olweus har laget en tiltaksplan mot mobbing, og den deler han opp i tre deler. En del som handler om hva man kan gjøre på skolen, en om hva man kan gjøre i klassen og en om hva man kan gjøre på individnivå. På skolenivå kan man lage spørreundersøkelser for å sjekke mer av omfanget av mobbing, man kan ha studiedager som omhandler mobbing og konsekvenser, ha bedre inspeksjonssystem i friminuttene siden dette er en bevist effekt på mindre mobbing, man kan opprette en kontakttelefon som kan ringes i mobbetilfeller, ha foreldremøter som omhandler mobbing og ha møter lærere i mellom for større fokus mot mobbing.

På klassenivå kan man opprette såkalte klasseregler som omhandler mobbing (med sanksjoner og ros i sentrum), ha klasseråd angående mobbing, prøve seg med rollespill der elevene får prøve forskjellige roller og kjenne på rollene, lese litteratur som omhandler mobbing der empatidelen kommer frem og ha felles, positive aktiviteter.

På individnivå kan man ha alvorlige samtaler med mobbere og mobbeofre, samtaler med foreldrene til de innblandede, bruke de såkalte nøytrale elevene til å skape mer bevissthet rundt mobbingen og i siste omgang skifting av klasse/skole. I forhold til sistnevnte vet jeg at det har vært praktisert at mobbeofrene har byttet skole, men er dette riktig og rettferdig? Burde ikke mobberne bytte skole i stedet?

Hva tenker dere?

¹ Undersøkelsene er foretatt rundt 2006-2007.
Takk til Caroline (hun lyse) og Maria (hun mørke) som stilte som modeller på bildene.
Kilder: Boken «Mobbing i skolen» av Dan Olweus.

Share:
Previous Post Next Post

9 Comments

  • Øyvind

    Jeg savner engasjement fra Barnevernet, de skulle ha gått inn i de alvorligste tilfellene og tatt over omsorg for mobberne. Jeg er ikke tilhenger av å flytte mobbeofrene, det er mobberne som må bort. Mobbernes foreldre må bli tvunget til 3-4 timer ukentlig familierådgivning. Skolen bør få et poengsystem hvor det trekkes fra poeng ved mobbetilfeller. Rektor bør automatisk fratre sin stilling når en skole har mistet x antall poeng i løpet av en gitt periode. Lærere på friminutt-vakt bør ikke lenger få lov å stå i grupper (med andre lærere) og småprate. 3 strikes og ut – mobbere blir utvist automatisk ved tre mobberapporter.

    Etc. :) Vi er for feige – mange generasjoner blir ødelagt av de voksnes feighet mot mobbing.

    3. april 2011 at 7:23 pm Reply
    • Caroline

      Ja, du har rett, barnevernet kunne godt ha grepet inn i disse sakene. Her er det en jobb å gjøre.

      Og ellers til det du sier – jeg er helt enig at vi er for feig. Alt for feig.

      3. april 2011 at 9:49 pm Reply
  • Milla

    bra innlegg!

    / jepp, that’s him, et klipp fra et intervju eller no på youtube som eg har miksa te ein gif ;)

    3. april 2011 at 11:18 pm Reply
  • Lillesmurf - Kari

    Veldig bra innlegg!

    4. april 2011 at 4:59 am Reply
  • Kristel

    Så bra innlegg. Det er så viktig å ha fokus på dette! Har jo selv ei datter som nå går i 2. klassen på skolen, og er livredd for at hun skal oppleve mobbing – da jeg vet hvor store spor det kan sette i et barnesinn… :(

    4. april 2011 at 10:05 pm Reply
  • Hilde

    Problemet er vel at lærerne gjør alt for lite. De ser det, men gjør ingen ting med saken benekter det de bevitner så og si hver eneste dag. En lærer blir veldig godt kjent med elevene i løpet av en periode på 3 – 5 måneder og han eller hun ser utrolig godt når ting ikke er som det skal være i klassemiljøet. Og at læreren da velger å overse det er utrolig synd.

    Barn har en tendens til å holde alt det vonde inni seg. Foreldrene kan vite at noe er galt, men de kan umulig vite hva det er og hvor stort omfanget er. Det er derfor det er så utrolig viktig at lærerne sier i fra.

    Lillesøsteren min har vært utfor en del mobbing. Hun er utrolig tynn (helt naturlig. Jeg kjenner ingen som spiser så mye sjokolade og annen dritt og som faktisk er like tynn.) og da hun gikk i fjerde-/femteklasse, var det en jentegjeng som gikk rundt og sa hun var tjukk. Lillesøster sluttet å spise og mamma var frustrert fordi hun så at noe var galt, men jenta sa jo ingenting! Til slutt klarte ikke lillesøster noe mer og innrømte at ovenfor mamma. Mamma ble jo selvfølgelig forbannet og tok kontakt med skolen. Og vet du hva responsen var? De var fullt klar over hva som hadde foregått, men de hadde ikke gjort noe med det. Den skolen skulle liksom være en Olweus-skole som tok mobbing på alvor, men i realiteten var den en symbol på at Olweus-metoden var bortkastet fordi skolen ikke gadd å praktisere den. Slike ting gjør meg så innmari forbannet!!

    PS. Utrolig bra innlegg! Det er bra du tar opp dette :)

    6. april 2011 at 10:36 am Reply
    • Caroline

      Utrolig at slik faktisk forekommer, skammelig!

      6. april 2011 at 4:45 pm Reply
  • Elin

    For en veldig fin blogg du har:) Det er synd at det er mye mobbing i samfunnet, jeg har selv hatt venner som har blitt mobbet så vet hvordan det kan være. Utrolig bra innlegg:)

    6. april 2011 at 6:08 pm Reply
  • liseliten

    Så bra innlegg, Caroline! Jeg mener også at det er mobberne som må bytte skole, ikke ofrene. Tantebarnet mitt på 7 år hadde på seg et blått gummiarmbånd, jeg spurte hva det sto. «Bli med!» sto det på, og det var for anti-mobbing. Syns det er så bra at de har begynt å fokusere mye mer på mobbing, og at de starter i tidlig alder å snakke om det.

    14. april 2011 at 6:12 pm Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!