«Jeg er nummer fire»

29. mars 2011

Dette er en bokanmeldelse for Cappelen Damn og Bokbloggturnèen. I går var det Englehår som anmeldte boken, og i morgen er det Mia som skal si hva hun mener. Ikke gå glipp av deres anmeldelser!

Innledningsvis kan jeg fortelle at denne boken er skrevet av en person som lyder navnet Pittacus Lore. Eller, det vil si, det er vel egentlig ingen som vet hvem forfatteren er fordi dette navnet ikke er virkelig, og forfatteren ønsker å være anonym. Målgruppen for boken er aldersgruppen 14-18 år, og boken er på 448 sider.

Teksten på boken lyder følgende:

“Ni av oss kom hit. Vi ser ut som dere. Vi snakker som dere. Vi lever blant dere. Men vi er ikke dere. Vi kan gjøre ting dere drømmer om å kunne. Vi har krefter dere drømmer om å ha. Vi er sterkere og raskere enn noe dere noensinne har sett. Vi er de superheltene dere beundrer i filmer og tegneserier – men vi er virkelige. Planen vår var å vokse, trene oss opp, bli sterke, bli ett og kjempe mot dem. Men de fant oss og begynte å jakte på oss først. Nå er vi alle på flukt. Lever livet i skyggene, på steder hvor ingen ville finne på å se, glir ubemerket inn blant befolkningen. Vi har levd blant dere uten at dere har visst det. Men de vet det. De tok Nummer En i Malaysia. Nummer To i England. Og Nummer Tre i Kenya. De drepte alle sammen. Jeg er Nummer Fire. Jeg er den neste.”

Dette er en god ungdomsbok om du tenker på målgruppen 14-18 år, og det er en typisk science fiction roman. Om du har lest “Dødslekene” av Suzanne Collins eller “Twilight” av Stephenie Meyer er dette en god blanding mellom disse to – kanskje med en smule dårligere språk og plott. Hovedpersonen blir forelsket i en jente, og dette utvikler seg til å bli såkalt “Twilight-kliss”, noe jeg ikke synes hører hjemme i en slik setting som boken er skrevet i. Og actiondelen kan sammenlignes med “Dødslekene” på den måten at det er meget spennende. Selvom det kanskje er litt vel forutsigbart til tider er det absolutt en bok som jeg tror kan fenge mange ungdommer.

Bakgrunnsinformasjonen var litt manglende. Man forstår ikke alltid sammenhengen mellom hva som skjer, hvorfor det skjer og hva de enkelte momentene som nevnes egentlig har å gjøre med resten. Dermed kan man si at det er en del uoppklarede momenter i fortellingen. Slutten la det opplagt frem at det er en fortsettelse av boken, så vi får se om det kommer en bok til om ikke snart.

Alt i alt vil jeg si at dette er en ungdomsbok som fenger. Det var enkelte stunder jeg ikke klarte å legge den fra meg, fordi den var meget spennende. Selvom handlingen noen ganger blir litt for fjern for meg så er det en fantasiverden som det er deilig å rømme inn i.

Jeg har forresten også sett filmatiseringen av boken som går på kino i disse dager. I filmen har de endret mange detaljer, ja nesten hele plottet. Men det er likevel en bra og underholdende ungdomsfilm (selvom den ikke kan måle seg med Harry Potter).

Share:
Previous Post Next Post

3 Comments

  • SandraEmilie

    Fikk lyst til å lese boka:)

    Så nettopp filmen på kino nå, og gikk vel egentlig inn med en litt negativ innstilling, men ble positivt overaska. :) Men så er jo jeg 15 år og jente og da… hehe;)

    29. mars 2011 at 8:49 pm Reply
  • Askeladden

    Jeg skal blogge om denne boka i morra. Jeg har funnet hvem som har skrevet denne boka. Men husker ikke hele navnet i hodet. Men det er noe med James. Men har det nedskrevet på en lapp hvem som er den egentlige forfatteren. Jeg likte boka godt:)

    30. mars 2011 at 8:53 am Reply
  • Tre er døde. Jeg er nummer fire. | Bokbloggturnéen

    […] Carolines verden: “Alt i alt vil jeg si at dette er en ungdomsbok som fenger. Det var enkelte stunder jeg ikke klarte å legge den fra meg, fordi den var meget spennende. Selvom handlingen noen ganger blir litt for fjern for meg så er det en fantasiverden som det er deilig å rømme inn i.” […]

    30. mars 2011 at 7:10 pm Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!