A Dance Around The Magical Tree

12. desember 2010

Det er mørkt i rommet. Øynene mine trekkes mot de få lysene som står på. Jeg kan lavt høre Magisk Tryllestøv summe mens jeg lar tankene forsvinne ut i mørket og evigheten. Hvor forsvinner alle tankene? Jeg sender ut tusenvis av dem, men de kommer som regel aldri tilbake. Vel, noen kommer alltid tilbake. Som vakre minner eller redselsfulle angstangrep. Men det er slik det er å være menneske, vil jeg tro. Uansett er tanker en ting jeg skal være glade for at jeg har. Å rømme litt inn i mine egne tanker redder i alle fall meg fra mange kjedelige, farlige, triste eller tomme stunder.

Jeg ligger på ryggen i en hage. Det henger flasker med nydelig brus i trærne. Flaskene er gjennomsiktige med mange forskjellige farger. Akkurat slik som du kan se i filmen «Harriet the spy». Og brusen smaker som Purpurbrusen i «Kabalmysteriet» av Jostein Gaarder. En blanding av alle det deiligste smaker jeg vet om. Fersken, sitron, jordbær, lime og ananas er noen smaker jeg kan kjenne igjen. Over meg flyter små skyer forbi på en ellers knallblå himmel. En kanin. En elefant. En lampeskjerm. Rundt meg er det mange dyr. De kan snakke, akkurat som i «Narnia» av C.S. Lewis. I det fjerne kan jeg skimte høye fjell. Der er det ofte kamper mellom de gode og de onde. En dag skal jeg delta i en av disse kampene, på de godes side. Mens Jerry Goldsmith – Corte De Pelo skal spilles på høytalere. Og Aslan fra «Narnia» skal kjempe på min høyre side, mens Humlesnurr fra «Harry Potter» er på den venstre. Og når vi seirer over det onde skal jeg ri på lange gressletter i jubelrus. Jeg skal møte Robin Hood, Hercules og Hermine Grang. Du skal ikke se bort i fra at Pocahontas stikker innom også, mens vi hører på Bestemor Piletres sang (Bobbi Page – Listen With Your Heart – Part 1). Og vi svømmer i krystallklare vann, med små fargerike fisker. Kryper under høye fosser og hører på naturkreftenes sang. Nyter øyeblikket. Og om natten ser vi stjerneskudd, nordlys og fullmånen. Mens Timon og Pumba fra «Løvenes Konge» forteller om hva de tror stjernene egentlig er. Og hvor respektfull de blir i øynene når Mofasa sier at det er våre forfedre, som ser ned på oss fra himmelen.

Slik kan jeg drømme meg vekk, og bruke fantasien. Fantasi dere, det er ingen sak å spøke med. Evnen til å fantasere er utrolig viktig, berikende og reflekterende. Det kalles frihet, til å tenke. Til å være deg selv. Min evne til å fantasere har jeg fått igjennom primært Disneyfilmer opp igjennom barndommen, og bøker. Massevis av bøker. Jeg kan ikke få sagt nok hvor utrolig viktig det er å lese. Jeg gleder meg veldig til jeg får levert eksamen neste uke, og kan lese igjen. Carina postet en liste med noen av de mest kjente bokklassikere gjennom tidene. Jeg så at jeg egentlig har lest veldig få klassikere opp igjennom tidene. Dette vil jeg gjøre noe med! Så jeg har kopiert listen, og skal prøve å gjennomgå den. Du kan se listen og hva jeg har lest her. Hvilke av disse har du lest?

«Julelys» tatt av meg. Canon EOS 450 med objektiv Canon 50mm f/1.4 USM.

Share:
Previous Post Next Post

3 Comments

  • Rebecca Malin

    Jeg er så enig, evnen til å fantasere og drømme seg bort er fantastisk. Noen dager er det bare fantasien som får meg til å komme gjennom dagen. Tanken på sol, sommer, strender og magiske dyr har gått mye igjen i det siste :)

    12. desember 2010 at 12:53 pm Reply
  • Lady Netta

    Den skal jeg prøve på også ;) Har lest noen av dem, og prøvd meg på noen, men flere der jeg ikke hadde hørt om heller, og det er spennende!

    12. desember 2010 at 11:04 pm Reply
  • plosiv

    Det er absolutt fint å fantasere og drømme seg bort.:)

    13. desember 2010 at 1:50 am Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!