USA & Canada – Dag 1

14. september 2010

Da var dagen kommet, dagen vi alle hadde ventet slik på! Kl. 07.10 satt 48 ungdommer spent på flyet fra Evenes til Gardemoen. På Gardemoen ble det noen timers venting før vi kunne sette oss på flyet til Philadelphia, USA. Flyturen tok ca. 8 timer, og det var mye turbulens (synes jeg da). Siden jeg har litt flyskrekk ble det som følge av turbulensen ikke mye søvn på meg. De viste filmen «The Last Song», men den skuffet meg i grunnen stort, så jeg gadd ikke se hele.

Maten vi møtte på flyplassen i Piladelphia.

Etter vi landet etter flyturen, som for meg hadde virket som en liten evighet, måtte vi stå i en lang kø i ca. 1 time. Her ble passene våre sjekket. Siden det var mange immigranter før oss i køen ble det lang ventetid, deres pass ble sjekket veldig grundig. Når vi endelig slapp frem slapp vi relativt kjapt igjennom. Dette mest sannsynlig for at vi kommer fra Norge, og dermed er ikke USA så redd for at vi har tenkt å bli i landet, siden vi har det så godt der vi kommer i fra.

Rulletrappen på Gardemoen.

Etter passkontrollen måtte vi igjennom tollen med bagasjen vår før vi kunne sende den videre til neste fly, og igjennom enda en passkontroll. Noen av vaktene ved bagasjeposten var en smule aggresive vil jeg påstå, og spurte intenst om hvor vi skulle, hva vi skulle og hvem som hadde pakket bagasjen vår. Til sammen tok alle disse kontrollene ca. 2 timer, før vi var inne på flyplassen og kunne vente på neste fly som skulle gå til Detroit. Det var inne, på denne flyplassen, at vårt første møte med de amerikanske toalettene skulle finne sted.

Gaten til Detroit.

Forresten kan du ikke spørre en amerikaner om hvor «the toilets» er, da ser de dumt på deg! Du må enten spørre om «restroom» eller «bathroom». Men dette var en digresjon, over til toalettene. De var grusomme… For det første går dørene innover i stedet for utover når du åpner dem, og dermed har folk som er veldig overvektige store problemer med å komme seg inn og ut. Ikke at noen av oss hadde det problemet, men jeg kan tenke meg at det er et realistisk problem for noen.

Min gode venn Carine tar seg en blund.

For det andre er det store sprekker i dørene på begge sider, slik at alle som vil lett kan se inn på de som sitter der inne. Grunnen til dette ble forklart av noen amerikanere, og det var at om noen besvimte skulle man se det, eller om noen brukte narkotika. For det tredje var det ikke dolokk, noe som jeg synes var litt ekkelt. Og for det fjerde skylte doet ned av seg selv, noe som var veldig ubehagelig om du satt på do… Som dere naturligvis kan skjønne? En gang skvatt jeg sånn at jeg spratt opp av doet og nesten inn i dodøren. Ha ha!

Hilde leser «Boktyven» på flyet.

Ventetiden på flyplassen var ca 3 timer, og tiden gikk med til å prøve litt amerikansk mat, kjøpe magasiner og stikke på Mc Donalds. Når vi var på Mc Donalds fikk jeg et lite kultursjokk, om man kan kalle det det. Samtlige som arbeidet der (og det var en god del) var mørke, og 99 % var yngre jenter. Dessuten ropte og kjeftet de på kundene for å få køene til å bli mindre. De sparte ikke på stemmene for å si det sånn… Her var det ikke snakk om service! Akkurat da husker jeg at jeg tenkte «Du store min, hvor godt vi har det i Norge». Ellers kjøpte jeg meg to fotomagasiner, noe som forresten du nesten ikke finner i USA eller Canada etter min erfaring. Magasinbutikken var proppet av såkalte tenåringsblader med kjendiser og slikt. OVERFYLTE! Ikke rart at ungommer i USA har det livsbildet de har… Når de møtes med slikt så ofte. Norge har omtrent ingen ungdomsmagasiner i sammenligning!

En stykk sliten Caroline. Men dog lykkelig!

Så var tiden inn for å komme seg på flyet til Detroit. Her inne var det en flyvertinne som kommer fra vestkysten tror jeg. Hun var ganske rå, tøyset med passasjerene og slikt. Sånt ser du ikke i Norge for å si det sånn. Det var mørkt når flyet lettet, og jeg så ut på de mange fantastiske fine lysene i Philadelphia mens omtrent alle andre sov. Flyturen tok ca 1,5 timer. Når vi landet i Detroit var jeg mildt sagt ekstremt sliten etter mangelen på søvn, stressfaktorer og reising. Ute var det veldig varmt, og jeg følte jeg var en zombie på grunn av søvnmangelen. Noen av guttene stakk for å få tak i fire Vaner (biler) som vi skulle kjøre i. Det tok litt lenger tid enn beregnet for å hente dem, men omsider var vi alle plassert i bilene, på vei mot grensen til Canada.

Christine hadde funnet frem antrekket for anledningen.

Detroit var en mørk og stille by, i alle fall det vi så av den. På grensen over til Canada, som bare lå ca. 1 time eller noe fra Detroit, ble passene undersøkt. Rett over grensen var hotellet vi skulle ligge på. Når vi kom frem dit fikk vi cookies og punch av personalet, selvom det var natt der. Det var et relativt lite hotell, så jeg tror nesten vi var de eneste gjestene. Etter å ha reist og vært våken i ca. 28 timer var jeg så sliten som jeg aldri før hadde vært, og jeg sovnet som en stein i hotellsengen. Det var utrolig, utrolig herlig. Så herlig.

Greta venter på flyet…

Share:
Previous Post Next Post

13 Comments

  • Dorthea

    Mange med amerikagenser du! Reiste i min da jeg reiste til Hawaii, selv ;) Du la ikke tilfeldigvis merke til hvor lave toalette også er? Og så all automatiseringen! Autosåpe, autovann, autotørk. Latskap på sitt beste :-)

    14. september 2010 at 6:48 am Reply
  • Caroline

    Dorthea: Jo! Kjempelave do, og alt på auto… Ush.

    14. september 2010 at 6:58 am Reply
  • Muffin

    lol. ;P Guri – for en dag 1! Skjønner du ble sliten. Jeg reiste til NY begge gangene, uten å reise noe videre og det var egentlig utrolig deilig skjønner jeg. :) Forrige gang var vi seriøst INNE på hotellrommet vårt 40 (!) minutter etter at flyet landet på JFK. Helt sykt. Rett ut, rett igjennom passkontroll og sånn, all bagasjen kom med en gang (og vi var 8 stk), fant hyggelig taxisjåfør på null komma niks og det tok 20 minutt å kjøre til hotellet. Helt nydelig. :)
    Jeg er heldigvis så heldig at jeg sover ganske greit på fly også, så selv til Australia som var tur på 48 timer hadde jeg det ganske greit og sov nok til å klare meg fint. :)

    Gleder meg til å høre om resten av turen!! :) Hadde vært rått å dra til USA sammen en gang ja, drømmer om vestkysten eller Florida!

    14. september 2010 at 7:29 am Reply
  • Caroline

    Mette: Jeg er definitivt med på en Floridatur! Harry Potter land og Disney World!

    14. september 2010 at 8:26 am Reply
  • bente

    Herlig! Gleder meg til å lese/se mere :D

    14. september 2010 at 9:22 am Reply
  • Lillesmurf - Kari

    Har du flyskrekk også? Da er vi to.. Jeg er ganske så redd… :/
    Morsomt innlegg. Jeg gleder meg til fortsettelsen :D Kjempe fine bilder også <3

    14. september 2010 at 9:38 am Reply
  • Heidi

    kongebilder Caroline :) Gleder meg til Dag 2 – 11 :D

    14. september 2010 at 11:31 am Reply
  • Hild Frøya

    Ja, det fårn si. Flyskrekk ja. Tror ikke jeg hadde satt meg i et fly i 8-9 timer om jeg hadde hatt flyskrekk altså. Men, man går jo glipp av noe da, for du har jo hatt en strålende tur. Gleder meg til å høre fortsettelsen :-)

    14. september 2010 at 11:50 am Reply
  • Milla

    åh så gøy. endelig bilder fra usa :)

    14. september 2010 at 12:02 pm Reply
  • Helene

    Spennende! mer, mer! :) hehe..

    14. september 2010 at 2:37 pm Reply
  • Linda

    Ååå litt misunnelig! Jeg vil til Harry Potter-land jeg! Blir du med?

    14. september 2010 at 4:07 pm Reply
  • Caroline

    Linda: Ja, seriøst Linda, det hadde vært konge!

    14. september 2010 at 4:11 pm Reply
  • Sandra Jeanette

    Likte genseren til de to siste jentene :D

    14. september 2010 at 10:24 pm Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!