Konkurransebidrag

21. mars 2010

Her er bidragene til konkurransen min. Stem på det du synes er best i kommentarfeltet, en stemme per person. Anonyme har ikke stemmerett. Temaet var «Å være ung». LES folkens!

Og forresten: Dette blir en innmari hard uke…

Bidraget fra Elena:

Hva vil det si å være ung? Alder eller oppførsel? Når ens dag består av å våkne til frokost laget av mor, brødskive med brunost og et glass melk, deretter følger skoledag med friminutt og lek på ettermiddagen til man sovner på en bløt pute? Den herlige tiden hvor lugging av hår er et tegn på kjærlighet i stedenfor et skittent blikk på en bar. En tid hvor man sykler til venner, baker boller, drikker av glasscola og smaker sin første øl på et svalberg? Eller er det rett og slett sinnet som lengter etter å hoppe i sølepytter og høstløv når man sitter på et slitent kontor og mottar sinte telefonkunder? Som alle vet beveger tiden seg hele tiden; vi er ikke lenger i det 19. århundre. Vi er igjen forbi nok et tiår og man blir bare eldre og eldre som skremmer de fleste, og jeg vil tro de fleste går igjennom en livskrise når de finner ut at man kan ikke leve uten å tenke på morgendagen ? fremtiden. Når mor ikke lenger har middagen klar når man kommer hjem. Som Trond Viggo sier ? du vekker deg sjæl og føler deg helt alene. Når man faktisk går gjennom disse tankene er det kanskje et tegn på at du ikke lenger er barn, men det betyr ikke at du ikke er ung. Man kan fremdeles være barnslig selv om man er moden, man må bare være klar over det og ikke sette seg fast i voksne rutiner. Unn deg små gleder som neglelakk på neglene, en skive med nugatti eller en disneyfilm og en altfor stor pose med smågodt som er alt annet en sunt for deg. Det er en grunn for at vi en gang var ung, vi levde for kjærlighet og smågodt, og tenkte kun på tiden akkurat da.

Frykten for rynker når man leker synker,
du bestemmer om solnedgangen gir skumle skygger.
Svære bursdagsselskap trenger ikke ta slutt
selv om ungdomsårene nå er avbrutt
Frigjør deg fra papirarbeid og regning
engasjer deg i politisk demonstrering
bruk tiden på det som gjør deg lykkelig og sunn
da vil du for alltid være ung.

Bidraget fra Martha:

Å være ung er en blanding av inntrykk, opplevelser, minner, forvirring, forelskelser, lykke, sorg, vennskap, venner som svikter, venner som støtter og press i alle slags former. Her snakker vi slankepress, motepress, sexpress, press fra foreldre om å få gode karakterer og oppføre seg ordentlig, press fra venner som vil ha en med på alle slags fester og prøve ut alt som kan prøves ut. Er du annerledes er du idiot, går du i svart er du emo, går du i rosa er du fjortis, går du gode karakterer er du nerd. Får å passe inn må en være akkurat som alle andre, like tynn, like pen, bruke de samme, dyre merkeklærne og bruke like mye sminke (her snakker vi om jentene). For all del, ikke skill deg ut, hva vil folk da tro om deg? Du må ha sex, hvis ikke er du jo totalt ute, men ikke med for mange, da er du hore, løs og billig. Er du gutt riktignok gjør saken mye enklere, jo flere du har sex med, jo mer populær blir du. Men det er også en del ting som gjelder når du er gutt. Ha nok muskler, bruke riktige klær, være sporty nok, kjekk nok, og sjarmere jentene i snek. Populariteten din måles i hvor mange jenter du blir sammen med (selv om det er for en natt, en uke, en måned, samma det) og hvor god du er på fotballaget. Lagets kaptein pleier være den kjekkeste, mest maskuline og den som får flest jenter. Sånn er det jo bare.

Ja, å være ung nå for tiden er jo bare fint og flott og herlig. Hvis du er tynn, pen og går med de riktige klærne da, selvfølgelig. Eller hvis du er gutt; er sporty nok, kjekk nok og er så sjarmerende at alle jentene faller for deg som fluer. For en herlig tid vi lever i.

Bidraget fra Astrid:

Har du noen gang hatt følelsen av å være fanget i et håndtrykk?! Alt du vil er å komme deg vekk fra hele situasjonen, men du kan ikke, fordi den som står og rister handa di, slipper ikke før den pinlige tausheten har strukket seg lengre enn langt.

Det er sånn en kan føle det, når en eldre dame kommer bort og hilser! Ja, for det er faktisk mest disse eldre damene som kommer for å kjatre litt. Det er ikke det at jeg har noe i mot eldre damer, de er veldig trivelige skapninger. På avstand.

De tar tak i handa di, og ser deg dypt inn i øynene. Klyper deg kanskje litt i kinnene med den ledige handa som de nettopp har spist en fuktig appelsin med og ikke tørket etterpå. «Kinnklypere» kaller Dennis dem i filmen. De rusker deg muligens også litt i håret, bare for å se at det forsatt sitter fast. Noe det kanskje ikke gjør på dem. Noen få ord blir mumlet gjennom gebisset. Du får ikke helt med deg hva de sier, der du står og prøver å vrenge deg ut av håndtrykket, men du smiler og nikker og svarer ja og nei som det passer.

Når folk går forbi, humrer de av hele settingen. En ungdom som fortvilet forvillet seg inn i dette fengselet, og en eldre dame som står og jabber, halvt til deg og halvt til seg selv, om fortidens gode minner, og alle erfaringene som er så viktig å formidle videre. Ja, så ingen andre begår de samme tabbene.

Dette er en ubehagelig situasjon, men dessverre bare for den ene parten. Men om du tenker deg om, er det ikke så vanskelig å tenke seg selv i den situasjonen om 60-70 år. Hvor er vi da? Vil vi se tilbake på livets fordeler og bakdeler, riktig valg og feile valg, gleder og sorger, og ønske å formidle disse erfaringene videre. Videre til ungdommen, til den oppvoksende slekt? Kanskje det kan forhindre mindre hjertesorg for dem, mindre ting å angre på.

Neste gang du er fanget i et slikt fengsel, så tenk over det før du vrir deg ut. Lytt. Lær. Kanskje livet kan snu seg til det bedre? Uansett så vil ungdomstiden by på mange vanskelige valg, som egentlig er veldig uforutsigbare å ta i denne delen av livet. Denne delen som kun har fremtid, og lite erfaring. Denne delen som har alle muligheter åpne, det gjelder bare å velge den riktige.

Bidraget fra Julie:

«La meg være ung!», sang Wenche Myhre i 1964. I 2010 får jeg større og større inntrykk av at normen tilsier noe som «La meg være voksen». Det virker som om de unge i dagens samfunn vokser raskere opp enn noen gang, det er om å gjøre å få oppleve alt i livet tidligst mulig. Det er kult å få pupper tidlig, det er kult å gå med moteklær, det er bra å være sexy, gjerne halvnaken så ofte en kan. Ha kjæreste og gjøre kjæresteting, kommer også tidlig hos mange. Disse tendensene ses helt ned i barneskolen. Det er jo en grunn til at det heter barneskole og ikke Jeg-prøver-å-være-voksen-skole.

På mange måter er det som en stor gjeng med små voksne man ser i skolegårdene rundt om kring. Personlig ser jeg på barndommen som hellig. Det er tiden man kan leke, være virkelig fri, bruke fantasien på en måte man ikke gjør når man vokser opp. Dette er noe alle unge burde holde på så lenge de kan, noe de aldri får tilbake. Det er lenge å være voksen fra man er 8 til man er 88.

I mange deler av verden er det en annen grunn enn pop-idoler, motepress, festlyst og sex-fokusering som gjør at de unge raskt må bli voksne. Der må de arbeide og forsørge familie fra tidlig alder og har slett ikke valget mellom å leke og lære, eller å skaffe penger og mat. Det er noe ganske annet enn de tendensene vi ser i dagens vesten. Her vil man ikke være ung, her vil man være voksen så tidlig som mulig.

Hører man med de eldre i samfunnet forteller også de at barndommen brått tok slutt og hev dem inn i en voksenverden. I de voksnes rekker. Kanskje måtte de til sjøs, eller de hadde andre grunner som gjorde at dette skjedde. Men spør vi dem om de er glad for det er jeg sikker på at de fleste ville svart at om de hadde valget ville de vært unge en stund lenger.

Jeg tror denne utviklingen vi ser i dag kommer til å fortsette, og jeg er ikke sikker på at det er noe positivt i det. Jeg skulle ønske at de unge i dagens samfunn kunne holde litt lenger på barndommen og ungdomstiden, den beste i livet. Voksenlivet kommer fort nok som det er.

Bidraget fra Mette:

The weather was nice, it was starry and cold
Winter’d been long and the spring was on hold
I sat in my car, had the radio on

And I knew the song, – I whistled along.
That’s when I saw them, what is that – a dog?
Something white, soft and curly – barely visible in the smog
The two of them running and jumping around
Seemingly not bothered by the traffic and the sound

Happily bouncing around on small paws
They definitely knew they were breaking some laws
They loved being free, I could tell with one glance
That they took advantage when they got the chance

The door was left open, I can vividly see
how the little ones found they were suddenly free
The leash was not fastened, the mom not around

The time was not set for the usual round
They barked at each other and decided together
This is our chance, lets go look at the weather
Just you and me, with no mother to lead
Do we dare take a run, one barked with a glee

The first step was easy, quick out of the door
The next one as quickly, down one lower floor
Not far from the freedom, they had the same thought
This is what every dog neighbor sought

There – out on the street, we did it, on track!
They both kept on running, no time looking back
They heard someone yelling, and old woman’s voice

They paused for a second, did they have a choice?
Come back little Fritzy, come back Lulu, please!
Mom’s making your favorite meal with blue cheese.
And after we’re going to knit while we look at
our favorite TV-show that I’m hooked at.

Just like we do every day, and has done
for years now, come on – we’ve been having some fun?

The two dogs that paused gave each other a look
they both knew the answer, they’d both had enough
what you love old mommy, doesn’t necessarily mean
that we love the same, or that we love being clean

We want to be dogs, running round being crazy
We want to chase birds or just stretch and be lazy
We want to get messy and ruin our curls
We want to see what else hides in this world

The two dogs astray, exploring the world
was such a weird vision, their hair neatly curled.
They ran among cars, I thought – this can end crappy.
But even if they’d die – at least they’d be happy.

:)

(I don’t think they really died)

Share:
Previous Post Next Post

18 Comments

  • Naitzel

    Min stemme går til Astrid.

    22. mars 2010 at 12:31 am Reply
  • Helene

    stemmer på mette :D

    22. mars 2010 at 8:18 am Reply
  • Muffin

    hoho. :) jeg må få legge til at mitt bidrag er basert på en sann opplevelse!

    Min stemme går til Astrid. :) Gamle mennesker er kule!

    22. mars 2010 at 9:58 am Reply
  • Hilde

    Jeg stemmer på Julie!

    22. mars 2010 at 10:13 am Reply
  • Astrid

    Min stemme går til Mette. Lo høyt når jeg leste igjennom den =)

    22. mars 2010 at 11:25 am Reply
  • Andrea

    Astrid er rå, så hun får min stemme å ;)

    22. mars 2010 at 12:43 pm Reply
  • Victoria

    Min stemme går til Julie!

    22. mars 2010 at 3:29 pm Reply
  • Merete

    Jeg stemmer på Julie!

    22. mars 2010 at 4:40 pm Reply
  • benedike

    Kunne jo selfølgelig stemt på Astrid (grunnet til nevnt navn fra MGP), men jeg stemmer på Mette fordi jeg kjenner henne.. Eller forresten.. Jeg stemmer ikke på noen! Fordi det var ALTFOR mye tekst for meg :P Jeg er liten! Ta litt hennsyn! Men skal ikke skrive mer nå.. Plager vel vettet av deg da :P Da skriver jeg litt til da… Næi.. Gidder ikke!! Takk for mæi ;)

    22. mars 2010 at 5:38 pm Reply
  • benedike

    Så først nå at temaet var «Å være ung».. Hahaha XD

    22. mars 2010 at 5:39 pm Reply
  • Marte

    Stemmer på Astrid=)

    22. mars 2010 at 6:52 pm Reply
  • Martine

    Jeg stemmer på Julie! Fin tekst :)

    22. mars 2010 at 7:06 pm Reply
  • Nora

    Min stemme går til unge frøken Julie :D

    22. mars 2010 at 9:34 pm Reply
  • Mia

    Min stemme går til Julie. Kjempebra skrevet! Det var alle da, men hun var min favoritt!

    22. mars 2010 at 9:40 pm Reply
  • Emine

    Jeg stemmer på Astrid :-D Det var så absolutt min favoritt :-D

    23. mars 2010 at 2:31 pm Reply
  • Solveig

    Martha!

    23. mars 2010 at 5:35 pm Reply
  • Mariann

    Jeg stemmer på Astrid =)

    23. mars 2010 at 11:27 pm Reply
  • Anonym

    Julie

    24. mars 2010 at 11:37 am Reply
  • Jeg blir superglad for en kommentar!