Tirsdagstips #80

    25. september 2018

    Foto: Max Busse.

    Share:

    Ting jeg savner fra barndommen

    19. september 2018

    Inneholder reklame for Bikester.no

    Jeg tror kanskje jeg er mer opphengt i barndom, enn de fleste jeg kjenner. Nostalgi er mellomnavnet mitt, og jeg søker ofte trygghet og inspirasjon i egen barndom. Som de mange andre som vokste opp på 90-tallet, så mener jeg at mye var bedre da enn nå. Bare dette fraværet av sosiale medier, det var så mye mer befriende enn jeg forsto da. Og jeg synes barns fantasi ble stimulert på en helt annen måte, noe jeg savner stort i dagens samfunn. I dette innlegget har jeg listet opp noen ting jeg savner fra barndommen min. Er det noe du kan kjenne deg igjen i?

    Å sykle! Jeg har faktisk ikke syklet siden jeg var barn, og det er noe jeg faktisk savner litt. Nå har jeg ikke sykkel, men kanskje det er noe jeg skal spare til? Forresten, om du har lyst til å kjøpe deg ny sykkel så finnes det veldig mye bra hos Bikester.no (reklamelenke). Der er det mange sykler som nå er på tilbud!

    Måten jeg ble engasjert og dratt inn i litteratur på. Å lese bøker har på mange måter aldri blitt det samme etter jeg ble voksen. Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Jeg savner virkelig den altoppslukende følelsen bøker kunne gi meg. Som om det ikke fantes en annen verden, enn den i boken.

    Å se på TV. Jeg ser selvsagt på TV i dag og, men det var så mye bra som gikk på TV da jeg vokste opp. Og jeg kan få den samme opplevelsen tilbake, når jeg ser på programmene og filmene i dag. Slike følelser får jeg ikke lengre, ikke så genuint. Jeg kan sitte å se klipp fra barndomsminner i mange timer, for å si det sånn.

    Følelsen av å være trygg. Det er nok det jeg savner aller, aller mest. Og det er så grusomt å tenke på at det er så mange barn som ikke har følt den samme tryggheten som jeg gjorde, da jeg vokste opp. Å føle seg trygg, det er nok en av grunnpilarene for å få det bra i livet. Så jeg er så takknemlig for at jeg opplevde den tryggheten, og tenker på de som ikke har den. Håpet mitt er at jeg kan være med å skape litt mer trygghet her i verden.

    Pust med magen

    15. september 2018

    Visste du at kroppen faktisk reagerer ganske ulikt på om du puster med brystet, eller magen? Ved å puste med brystet, slik som jeg nesten utelukkende gjør, så blir pusten overfladisk. Og den kan føre til smerter i rygg, nakke, skuldre og bryst. Derfor øver jeg på å puste med magen, og kjenner at den blir større og så mindre igjen. Jeg forsøker å puste uten at brystkassen skal heve seg i det hele tatt. Det er vanskelig.

    Jeg får ikke til å lese for tiden. Klarer bare to-tre sider, før jeg må gi opp. Og når jeg skriver noe, så føles alt flåsete og rart. Jeg har mistet dreisen på å være meg. Kroppen og hjernen har tatt fullstendig over, og hjertet har gitt opp kampen om oppmerksomheten. Alt føles litt uvirkelig, og dagene flyter inn i hverandre som en stor smørje av tåke. Jeg vil helst kun stirre inn i fotografier med duse grønnfarger.

    Episode 20: Vanskelige tider, sorg og høst

    14. september 2018

    I denne episoden snakker jeg om at livet er litt utfordrende for tiden, litt om sorg og om høsten. Husk at du kan finne podcasten min på omtrent alle steder der du hører podcast, det er bare å søke på Carolines Verden.

    Share: